Jepp, du holder stilen - og den høye kvaliteten. For meg havner motivet et sted mellom virkelighet og drøm, og det motiverer til tankevirksomhet. Ellers er vel det meste sagt under de andre bildene i serien.

Enig med Merethe,''et sted mellom virkelighet og drøm'' er en god beskrivelse av bildene.
Noen av dem er kanskje ikke så enkle å kommentere enkeltstående, men serien som sådan står veldig sterkt.

Amund

Om dette var en drøm, eller et slags grensetilfelle, ref. uskarpheten, hvorfor står begge huskene i ro?
Er dette en mulighet eller en trussel slik barnet ser det? Stilen her, egentlig ganske mørk og dyster, peker slik jeg oppfatter det i retning trussel.
Odd Tore

Sært og godt. Også dette med mye kjensle. Personlig synes jeg rammene i denne bildeserien din griper negativt inn i stemningen. De virker kantete og konstruerte i forhold til det kjenslevare innholdet.

- lakris

Takk for kommentarar.

Når det gjeld rammene så er dei slik på originalen. Når bileta skal på papir må eg gjere ei vurdering av om rammene skal bli, eller om dei skal kuttast bort.

Har pløyet meg gjennom barneserien din, Eirik. Jeg er imponert. Har stor sans for den underliggende stemningen i bildene. Det er en nytelse å se bilder som ikke står og faller med sin tekniske skarphet og ''perfeksjonisme''. (Jeg vet jo at det ligger en stor grad av perfeksjonisme i dine bilder også, men du skjønner hve jeg mener).

Inspirerende!

Du ligner jo ikke det spøtt på deg, Eirik! =:-O
Hvor er tversover'n, for eksempel???
Dægger'n, jeg som har gått rundt og vært småredd for en lett tilårskommen, korrekt herremann med sorte 60-tallsbriller, snorrett tversover og dystre barndomsminner i flere år!

Jøss, nå ble jeg helt satt ut! ;-)

Hadde jeg ikke vært helt nysjokkert over ferskt profilbilde og dersom jeg hadde funnet de rette ordene, ville min billedkritikk inneholdt omtrent det samme som Arne's (utbrodering av ''enig med AS'' ;-)

Som så også med dette lar jeg meg nemlig ofte imponere av bildene dine. Det er noe genuint over dem; udefinerbare steminger, dysterhet ... av og til voldsom og påtrengende på en merkelig stillfaren måte. Det er nettopp dette som gjør det så fryktelig vanskelig å kommentere dem uten å måtte ty til platte ros&kos-klisjeér.

Uidentifiserbar gjenkjennelse?

- Line :-)

Den kommentaren gav meg ein god latter Line. Bileta våre er ofte, men ikkje alltid, ei forlenging av den vi er. Eg kjenner meg lett att i det siste avsnittet ditt, men brillene og den snorrette tversoveren finn du aldri på meg! Det ser ut som at eg bør finne vegen til neste samankomst i GG for å oppklare eventuelle misforståingar :)

Jøss, nå LER'N og! ;-D

Avtale, flagrende gevanter på neste GG-treff! Det blir jammen spennende, Eirik! :-)

Det kan synes som om eg er offer for mi utdanning her Line. Essensen i den er å uttrykke seg tørt og kjedeleg :) Sjekk forresten forumet til GG. Dette var ei interessant oppleving...

Konsis, komprimert saklighet er ikke nødvendigvis det samme som ''tørt og kjedelig'', Eirik. Jeg finner alltid kommentarene dine både interessante og verdifulle. Like viktig; efterrettelige og ærlige!

Forøvrig tror jeg det er ''umulig'' å lage så melankolimettede bilder om man ikke er utrustet med en like stor porsjon motvekt ... humor & latter :-)

Jeg har stor sans for barnlige uttrykk og utfoldelse, så denne serien skulle være noe for meg. Hvis jeg lar meg imponere, er det som regel i sammenheng med musikk, kunst og små barn. Tittelen i seg selv er frimodig, genial og åpen, og jeg har sett igjennom bildene; det var storartet!
Holga og polaroid skulle være rett kamera til en slik jobb; til å bringe fram det udefinerbare og ikke absolutte, et barnesinn før det blir for preget av de voksnes normer og maler. Dessuten vet en ikke hva som vil dukke opp langs kantene som innramming....
Savner å få se disse bildene i større format og på papir, men det er vel et luksusproblem for fotografen.
Tillat meg å bringe fram et uttrykk som ''Når gutten dør, dør mannen også'' i sammenheng med disse bildene. Bare forbasket at det ikke er et tilsvarende uttrykk for oss jenter, eller finnes det?
Mvh. Torild